Lonely

I barnehagen og mesteparten av barneskolen hadde jeg mange venner. Alt fltes helt perfekt. Jeg flytta til Arendal da jeg gikk i 5. klasse. Folk i klassen begynte mobbe meg. Dette fortsatte frem til jeg flytta derfra i 8. klasse. Kallenavn som feks. flodhest sitter fast i minnene mine fra barndommen. Etter at jeg ble tvangsflytta til Nesodden fordi mamma var syk, var jeg aldri alene. Jeg fikk meg raskt nye venner, og jeg gleda meg til mte dem igjen hver dag. Men ungdomsskolen var ikke bare en dans p roser. Det var da jeg begynte med selvskading, og jeg begynte f drlig selvtillit, noe jeg fortsatt sliter med. I tillegg ble lillesstera mi p 4 r revet vekk fra meg.

N gr jeg frste ret p videregende, og jeg har aldri flt meg s alene som det jeg gjr n. Moren min dde for snart 3 r siden. Den 29. november er det 1000 dager siden jeg snakka med henne sist. Jeg bor i fosterfamilie. Jeg fr ikke lov til feire jul med den biologiske familien min (tanter, onkler, fettere, kusiner og mormor) fr jeg er 18. Jeg savner dem utrolig mye.. Jeg savner familien min. Jeg savner den tanta og onkelen jeg en gang hadde. Hva skjedde med dem? Jeg bodde hos dem en stund etter at mamma dde, men ble fort kasta ut. Bestevenninna mi er her heldigvis fortsatt, men hun bor p Nesodden. Alle vennene mine gjr det.

P skolen har jeg kun 1 venn. I hele Oslo har jeg bare 1 venn. P skolen er det bare 1 person som blir glad for se meg. 1 person som legger merke til hvis jeg er borte. 1 person som gir meg en klem p starten av dagen. Jeg gruer meg til friminuttene hver dag. Frykten av bli etterlatt alene i klasserommet er stor. Det skjer ofte. Nesten hver dag. Jeg kan snakke med de fleste i klassen, men jeg vil ikke pst at jeg "kjenner" noen av dem. Ingen av dem kjenner meg eller historien min heller.

Videregende er helt annerledes enn ungdomsskolen. Bde positivt og negativt. Det eneste som er positivt er at vi kan g hvor vi vil i friminuttene, vi kan vre inne hvis vi vil, og at vi har "valgt" fag selv. Det negative er s mye mer. P ungdomsskolen hadde jeg mange venner, men n har jeg ikke det lenger. Jeg hadde to fantastiske lrere som alltid var der for meg nr som helst. Jeg fler at lrerne p videregende ikke har forstelse for mine problemer og behov. Alt er borte. Jeg er helt alene i verden.

Til vanlig snakker jeg med psykiatern min 1 gang hver 14. dag. N er jeg der 1-2 ganger i uka. Jeg fler at 45 minutter er aaalt for kort. Vi bruker alltid mye lenger tid enn planlagt fordi vi har s mye snakke om.

Trodde alt skulle bli bra

Jeg ble fdt p aker sykehus i Oslo. Da jeg var liten trodde jeg at jeg ble fdt inne i den lille, runde blomsterbutikken. Jeg trodde at det var sykehuset ettersom det str aker sykehus over det.

Jeg bodde i Oslo til jeg var 2-3 r. Jeg og mamma flytta til Drammen. Der gikk jeg i barnehagen p fjell. Jeg syns det var kjempegy g i barnehage. Jeg var veldig omsorgsfull, og skulle ALLTID passe p de som var mindre enn meg.

Mamma fikk seg en ny kjreste. Personen var ikke helt frisk. Hun hadde en gutt fra fr av, og da mamma ikke var til stede lste hun oss inne i mrket p den lille doen. Doen var separat fra badet.

Jeg begynte p skole p samme sted, og gikk der til midten av 5. klasse. Jeg og mamma flytta igjen. Denne gangen til et sted p Srlandet.

Vanligvis er det p barneskolen og/eller p ungdomsskolen man kanskje gr alene i friminuttene, ikke har noen jobbe sammen med og rett og slett flte seg alene. Det skjedde ALDRI med meg. Jeg hadde alltid noen vre sammen med. Da jeg starta p barneskolen p Srlandet begynte folk mobbe meg. Jeg ble mobba fra 5. klasse til 7. klasse. De kalte meg flodhest, lugga meg, kasta snballer p meg p veien hjem og lp etter meg. Etter hvert ble jeg s vant med det at jeg ikke tok det opp med noen voksne.

Jeg var ikke lenger et mobbeoffer da vi starte p ungdomsskolen. Jeg gikk et halvt r p ungdomsskole der jeg hadde gtt p barneskole. Jeg mtte igjen flytte. Denne gangen ufrivillig. Mamma ble syk. Mobbinga begynte sakte men sikkert p igjen. Denne gangen var det ikke noe fysisk, men bare noen kommentarer p skolen og facebook.

5. mars 2011 dde moren min av kreft. Jeg bodde hos tante og onkel + 3 barn. Det var der jeg begynte med selvskadinga. Resten av 8. klasse ? etter at moren min dde, flte jeg at folk begynte respektere meg. Det var s vidt noen turte snakke med meg fordi de ikke ville si noe ?feil?.

Alt ble bare verre psykisk. Jeg prvde ta mitt eget liv. I 9. og 10. klasse hadde jeg en fantastisk lrer som hjalp meg utrolig mye. I 10. Klasse hadde jeg til og med to lrere som hjalp meg. Hun ene hjelper meg fortsatt, og hun andre har sagt at hun er der om jeg trenger det.

Jeg vil aldri si at jeg har slutta med selvskading. Man kan f tilbakefall nr som helst, og hvis du har sagt at du har slutta, blir folk bare skuffa.

N gr jeg frste ret p videregende. Jeg har s si ingen venner i klassen. Jeg er alene, og fler meg alene. Det ?morsomme? er at ingen legger merke til det. Jeg har vel hatt det verre, men det er uansett ikke noe morsomt vre alene. Jeg gr ogs til psykolog annenhver torsdag.

Jeg savner alt og alle fra ungdomsskolen.

- alt unntatt kommentarene

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller frste innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget fr.

Trenger du litt starthjelp finner du vre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vr engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
nsker du gjre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjr det lettere finne innlegg om akkurat det temaet du sker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vrt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkr for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

N som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vr dog oppmerksom p at det alltid m vre minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Nr du skal logge inn neste gang kan du gjre det fra vr forside p http://blogg.no/.

 

Vi hper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkr | om oss | kontakt oss | infobloggen

 

Les mer i arkivet November 2013 September 2013
Doloro

Doloro

16, Oslo

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits