Lonely

I barnehagen og mesteparten av barneskolen hadde jeg mange venner. Alt føltes helt perfekt. Jeg flytta til Arendal da jeg gikk i 5. klasse. Folk i klassen begynte å mobbe meg. Dette fortsatte frem til jeg flytta derfra i 8. klasse. Kallenavn som feks. flodhest sitter fast i minnene mine fra barndommen. Etter at jeg ble tvangsflytta til Nesodden fordi mamma var syk, var jeg aldri alene. Jeg fikk meg raskt nye venner, og jeg gleda meg til å møte dem igjen hver dag. Men ungdomsskolen var ikke bare en dans på roser. Det var da jeg begynte med selvskading, og jeg begynte å få dårlig selvtillit, noe jeg fortsatt sliter med. I tillegg ble lillesøstera mi på 4 år revet vekk fra meg.

Nå går jeg første året på videregående, og jeg har aldri følt meg så alene som det jeg gjør nå. Moren min døde for snart 3 år siden. Den 29. november er det 1000 dager siden jeg snakka med henne sist. Jeg bor i fosterfamilie. Jeg får ikke lov til å feire jul med den biologiske familien min (tanter, onkler, fettere, kusiner og mormor) før jeg er 18. Jeg savner dem utrolig mye.. Jeg savner familien min. Jeg savner den tanta og onkelen jeg en gang hadde. Hva skjedde med dem? Jeg bodde hos dem en stund etter at mamma døde, men ble fort kasta ut. Bestevenninna mi er her heldigvis fortsatt, men hun bor på Nesodden. Alle vennene mine gjør det.

På skolen har jeg kun 1 venn. I hele Oslo har jeg bare 1 venn. På skolen er det bare 1 person som blir glad for å se meg. 1 person som legger merke til hvis jeg er borte. 1 person som gir meg en klem på starten av dagen. Jeg gruer meg til friminuttene hver dag. Frykten av å bli etterlatt alene i klasserommet er stor. Det skjer ofte. Nesten hver dag. Jeg kan snakke med de fleste i klassen, men jeg vil ikke påstå at jeg "kjenner" noen av dem. Ingen av dem kjenner meg eller historien min heller.

Videregående er helt annerledes enn ungdomsskolen. Både positivt og negativt. Det eneste som er positivt er at vi kan gå hvor vi vil i friminuttene, vi kan være inne hvis vi vil, og at vi har "valgt" fag selv. Det negative er så mye mer. På ungdomsskolen hadde jeg mange venner, men nå har jeg ikke det lenger. Jeg hadde to fantastiske lærere som alltid var der for meg når som helst. Jeg føler at lærerne på videregående ikke har forståelse for mine problemer og behov. Alt er borte. Jeg er helt alene i verden.

Til vanlig snakker jeg med psykiatern min 1 gang hver 14. dag. Nå er jeg der 1-2 ganger i uka. Jeg føler at 45 minutter er aaalt for kort. Vi bruker alltid mye lenger tid enn planlagt fordi vi har så mye å snakke om.

Trodde alt skulle bli bra

Jeg ble født på aker sykehus i Oslo. Da jeg var liten trodde jeg at jeg ble født inne i den lille, runde blomsterbutikken. Jeg trodde at det var sykehuset ettersom det står aker sykehus over det.

 

Jeg bodde i Oslo til jeg var 2-3 år. Jeg og mamma flytta til Drammen. Der gikk jeg i barnehagen på fjell. Jeg syns det var kjempegøy å gå i barnehage. Jeg var veldig omsorgsfull, og skulle ALLTID passe på de som var mindre enn meg.

Mamma fikk seg en ny kjæreste. Personen var ikke helt frisk. Hun hadde en gutt fra før av, og da mamma ikke var til stede låste hun oss inne i mørket på den lille doen. Doen var separat fra badet.

Jeg begynte på skole på samme sted, og gikk der til midten av 5. klasse. Jeg og mamma flytta igjen. Denne gangen til et sted på Sørlandet.

 

Vanligvis er det på barneskolen og/eller på ungdomsskolen man kanskje går alene i friminuttene, ikke har noen å jobbe sammen med og rett og slett følte seg alene. Det skjedde ALDRI med meg. Jeg hadde alltid noen å være sammen med. Da jeg starta på barneskolen på Sørlandet begynte folk å mobbe meg. Jeg ble mobba fra 5. klasse til 7. klasse. De kalte meg flodhest, lugga meg, kasta snøballer på meg på veien hjem og løp etter meg. Etter hvert ble jeg så vant med det at jeg ikke tok det opp med noen voksne.

 

Jeg var ikke lenger et mobbeoffer da vi starte på ungdomsskolen. Jeg gikk et halvt år på ungdomsskole der jeg hadde gått på barneskole. Jeg måtte igjen flytte. Denne gangen ufrivillig. Mamma ble syk. Mobbinga begynte sakte men sikkert på igjen. Denne gangen var det ikke noe fysisk, men bare noen kommentarer på skolen og facebook.

 

5. mars 2011 døde moren min av kreft. Jeg bodde hos tante og onkel + 3 barn. Det var der jeg begynte med selvskadinga. Resten av 8. klasse ? etter at moren min døde, følte jeg at folk begynte å respektere meg. Det var så vidt noen turte å snakke med meg fordi de ikke ville si noe ?feil?.

 

Alt ble bare verre psykisk. Jeg prøvde å ta mitt eget liv. I 9. og 10. klasse hadde jeg en fantastisk lærer som hjalp meg utrolig mye. I 10. Klasse hadde jeg til og med to lærere som hjalp meg. Hun ene hjelper meg fortsatt, og hun andre har sagt at hun er der om jeg trenger det.

 

Jeg vil aldri si at jeg har slutta med selvskading. Man kan få tilbakefall når som helst, og hvis du har sagt at du har slutta, blir folk bare skuffa.

 

Nå går jeg første året på videregående. Jeg har så å si ingen venner i klassen. Jeg er alene, og føler meg alene. Det ?morsomme? er at ingen legger merke til det. Jeg har vel hatt det verre, men det er uansett ikke noe morsomt å være alene. Jeg går også til psykolog annenhver torsdag.

 

Jeg savner alt og alle fra ungdomsskolen.

- alt unntatt kommentarene

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

 

Vi håper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen

 

Les mer i arkivet » November 2013 » September 2013
Doloro

Doloro

16, Oslo

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits